Christian Hervik Bull disputerer fredag 27. juni 2014 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: “The Tradition of Hermes: The Egyptian Priestly Figure as a Teacher of Hellenized Wisdom”. Prøveforelesning: 26.06.2014, kl. 16:30. Oppgitt emne: «Hymns/prayers in the PGM and in the Hermetica: structure and function». Sted: Auditorium B, Sydneshaugen skole, Sydnesplassen 9. Disputas: 27.06.2014, kl. 09.30. Sted: Auditorium B, Sydneshaugen skole, Sydnesplassen 9. Avhandlingen tar for seg en gruppe tekster skrevet på gresk, latin og koptisk fra de tre første århundrene av vår tidsregning. Tekstene er angivelig forfattet av Hermes Trismegistus, en syntese av Thot, den egyptiske guden for visdom, skrivekunst og magi, og Hermes, de greske gudenes sendebud. Det argumenteres for at forfatterne av de hermetiske tekstene sannsynligvis var egyptiske prester som skrev på gresk for å øke sin prestisje i den dominerende gresk-romerske kulturen. I den romerske keisertiden ble greske filosofer i økende grad interessert i å gjenfinne visdom fra urtiden, da mennesket fremdeles sto gudene nær. Man mente gjerne at filosofer som Pytagoras og Platon hadde basert sin filosofi på en slik urgammel visdom, som de angivelig hadde funnet bevart hos egyptiske prester. Det er nettopp dette de hermetiske tekstene ønsker å tilby: selv om de er skrevet på gresk og gjør bruk av ideer og læresetninger hentet fra gresk filosofi, hevder de å stamme fra steintavler skrevet av guden Thot i urtidens Egypt. Denne påstanden har tidligere forskere gjerne sett på simpelthen som et uttrykk for datidens svermeri for det egyptiske, men siden egyptiske prester beviselig gikk i dialog med gresk kultur, er det avhandlingens hypotese at det mest sannsynlig er medlemmer av det egyptiske presteskapet som gjemmer seg bak pseudonymet Hermes Trismegistos. Denne hypotesen sannsynliggjøres gjennom (1) en historisk analyse av myten om Hermes Trismegistus og den egyptiske urtiden, (2) en rekonstruksjon av den innvielsesprosess og åndelige utvikling tekstene legger opp til for dem som vil følge Hermes’ vei, og til sist (3) en kontekstualisering av tekstene i lys av datidens begrep om filosofi, magi og tradisjonell kultus. Hermetiske skrifter ble lest av kristne kirkefedre og ble senere gjenoppdaget av arabiske astrologer og renessansehumanister. Skriftene har altså en lang virkningshistorie, og blir fremdeles brukt i okkulte og nyreligiøse kretser. Christian Hervik Bull (f. 1978) kommer fra Stavanger og er cand.philol. i religionsvitenskap ved UiB (2006). Han hadde et opphold ved Ecole pratique des hautes études, Sorbonne, i året 2006-2007, og har vært stipendiat ved Institutt for AHKR i perioden 2007-2013. Bull har med John D. Turner og Liv I. Lied redigert antologien Mystery and Secrecy in the Nag Hammadi Collection and Other Ancient Literature (Brill, 2012), og har utgitt boken Hermes Trismegistos (2010) i serien Verdens hellige skrifter.
0 Comments
Reinert Skumsnes skriver i dag Aftenposten om familieliv og kjønnsrollemønster i Deir el Medina, og trekker linjer til dagens samfunn. Et godt eksempel på hvordan egyptologi kan gjøres relevant.
"I tid er det gamle Egypt fjernt, men går ein litt nærare innpå kjeldene, ser, les og tolkar, vil ein snart sjå at tema og problemstillingar ikkje er langt frå våre eigne. Ein ser at både menn og kvinner gifta seg fleire gongar gjennom eit livsløp, og moderne familiekonstellasjonar med barn frå ulike forhold var ikkje uvanleg. Det er også eksempel på barn som vaks opp med foreldre av same kjønn." |
Archives
January 2016
|